I tillegg til å være en oppegående student, bruker jeg mye tid på øl. Ikke bare inntar jeg store mengder øl i fellesskap med likesinnede, men jeg har også satt meg litt inn i hva dette egentlig er? Så – til dagens tema – hva er øl? Og er øl i det hele tatt et aspekt når det kommer til realfag? jeg kommer til å se på dette gjennom flere poster, men aller først skal vi se litt på historie. La oss starte fra begynnelsen.

Gisj-hasjur-babbar E-ri-na-u-gisj-nanna U-gaz Kasje-e U-tu Al-nag-nag.

Litt historie
Vi antar at det hele startet for cirka 6000 år siden i Mesopotamia, som vi i dag kjenner som Irak. Der lå Edens Hage ved Eufrat og Tigris, og det er her det visstnok startet i følge kildene våre. Utdraget over (som overraskende nok ligner litt på ringdiktet fra Ringenes Herre) er den eldste øloppskriften vi kjenner til (cirka 6000 år), og er oversatt fra hieroglyfer til lydskrift. Denne oppskriften er en kjærlighetsppskrift som inneholder urter. Med andre ord ser vi på en “primitiv” øl.

Selvom vi tror det hele startet for 6000 år siden har nok ølproduksjonen pågått lenger enn det. Vi kan med god sikkerhet anta at øl har vært brygget de siste 10 000 årene. Ironisk nok antar man at det hele stammer fra en tabbe; en Babyloner som sølte vann i noen krukker med brød eller korn. Blandingen gjæret og man fikk noe som hadde alkohol. Ikke fantastisk styrke, men kanskje nok til at datidens festløver fikk det litt mer moro. Og det er vel kanskje grunnen til at de fortsatte denne trenden. Om du lurer på om vin eller øl kom først, så har jeg en teori på dette. Vin kom nok først, med tanke på at det er veldig mye enklere å lage. Alt du trenger er noen føtter, en bøtte, druer og litt ventetid. Øl derimot er en langt mer komplisert prosess.

Egypterne drakk også øl. Det var sånn at de gamle egypterne også drakk øl. Det var en høyt skattet kulturdrikk, så øl var bussiness. Det var også sånn at pyramidene ble bygget av slaver som fikk dagsrasjoner med øl. Litt overraskende er det jo. Det ville jo vært som om vi skulle starte byggeprosjekter i Oslo etter hvert nachspiel. Pyramidene står uansett i dag, så de har gjort en god jobb her. Uansett (!), her begynner noe av realfagsaspektene å komme inn. Hvorfor ga man slavene øl? Kunne ikke de bare drikke vann?

Svaret er nei. Eller, om du vil leve med noen tusen syke slaver er jo det greit, men et av aspekte som kommer inn her er sykdom og bakterier. Det er sånn at bakterier ikke kan leve i øl, og de overlever heller ikke bryggeprosessen. Det var derfor mer praktisk å gi slaver øl. På den tiden var det veldig få som hadde tilgang til rent kildevann. Det var i all hovedsak kun de priveligerte som kunne drikke rent vann. Vannet de mindre heldige hadde tilgang på hadde mest sannynlig vært både badevann, toalett, vaskevann og fylleplass før det til slutt ble drikkevann for en eller annet mindre heldig kar. Derfor ble øl så sentralt. Både i Egypt og i Europa.

Samtidig er øl veldig næringsrikt, og det er blant annet derfor munker begynte å brygge øl (klosterøl, Trappistøl). Da de ikke fikk lov å spise hadde de love å drikke begrensede dagsrasjoner med øl, noe som gjorde at de kom seg gjennom fasten. I enkelte land er det også vanlig å gi en halvliter med øl til gravide (eller kvinner som nettopp har født). Blant annet pleide kvinner i Storbritannia å få en halvliter Guinness, mens vi her i Oslo ga dem et glass med Bokøl. Det kan jo også nevnes at Vørterøl (for de av dere som kjenner til det) er Norges første energidrikk, av den enkle grunn at det er ekstremt næringsrikt.

Øl og religion
Et aspekt som også kan trekkes inn, er det religiøse. Ikke helt overraskende var man i stand til å snakke med gudene når man drakk litt, og det ble derfor ganske sentralt med øl i religiøse sammenhenger. Skåling har av den grunn også forandret seg gjennom tidene. Helt i begynnelsen skålte man for de hedenske gudene, og det var i Norge pålagt ved lov å komme til drikkelag for å hedre de hedenske gudene. Dersom man ikke møtte for å drikke til deres ære ble man bøtelagt. Denne loven var er kjent som Gulatingsloven og eksisterte på fra cirka 1000 år e.Kr.

Enno ei ølgjerd har me lov å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signe det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um so ikkje vert gjort, skal det bøtast tre merker til biskopen. Men um nokon sit soleis tre vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendomen vår, og han vert sannskyldig i det, då har han forbrote kvar penning av godset sitt. Det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Um han ikkje vil det skal han fara ut or riket åt kongen vår

Denne loven spilte en større rolle gjennom kristningen av Norge. Olav Tryggvason brukte nemlig dette som et aktivt middel og ga disse hedenske tradisjonene et kristent innhold. I stedet for å drikke for gudene, skulle det drikkes til ære for Maria og Jesus, konge og biskop. Loven gjaldt fortsatt, så den som ikke brygget i henhold til loven kunne etter 3 år med med misligholdelse bli fratatt gården som ble gitt til konge og biskop. Selv ble du bli landsforvist, med mindre du gikk til alters og mottok nattverd – altså erkjente deg selv som kristen. Det sies at Island ble befolket på denne måten, men om dette er sant er jo ikke sikkert. En ting som er sikkert, er at Island ikke er øya som er kjent for øl!

Allerede her ser vi at øl har spilt en større rolle. Men ihvertfall, skålingen har utviklet seg mer enn å bare skifte guder. Som nevnt så drakk man til ære for de hedenske gudene, og senere de kristne (altså helgener). Litt senere dukket det også opp en kar som het Martin Luther. Med ham kom reformasjonene i 1536, og da ble det slutt på å drikke til helgenenes ære. Man begynte da å drikke til ære for hverandre og dette har fortsatt frem til den dag i dag.

Fortsatt fulgte man vikingenes skikker og drakk av samme ølbolle/skål som gikk rundt bordet. Man sa derfor at man drakk av hverandres skål, og det er herfra vi har fått uttrykket ‘skål’ fra!

Brygging
Når det kommer til bryggeprosessen, kan vi dele den opp i fem hovedetapper. Vi har malting, brygging, gjæring, modning og tapping. I denne første prosessen bruker vi malt som fremstilles fra byggkorn. Malt er her det helt essensielle for ølbrygging. I denne prosessen vætes kornet, før det begynner å spire. Dette gjør at det utvikles enzymer (katalysatorer) som bryter ned stivelsen i kornet og gjør dette om til forgjærbart sukker. I denne prosessen blir cirka 70% av stivelsen omgjort. Videre fjernes spiren før vi deretter tørker kornet. Avhengig av hvordan dette gjøres med tanke på varme, røyk og tid får man forskjellige typer malt som gir forskjellig smak til ølet. For eksempel er maltet som brukes i Bayer mer karamelisert enn det som brukes i pils.

Videre knuses maltet, før man lar det meske seg (koker det opp med vann) slik at det den siste stivelsen kan omgjøres til forgjærbare sukkerarter. Dette påvirker sødmen. Det er forøvrig her uttrykket “det å meske seg” kommer fra. Man tilsetter så humle i et vørterfat, enten aromahumle eller bitterhumle. Mens man tilsetter bitterhumlen tidlig under oppkokingen vil man tilsette aromahumlen senere grunnet flytige komponenter. Smaksmessig er aromahumlen rundere og mildere enn det bitterhumlen er. Det kan også nevnes at humle er en konserverende urt.

Vi tilsetter så gjær. Gjærets oppgave er å omdanne sukker til alkohol, danne kullsyre og danne estere. Dette spiller en stor rolle for fruktigheten. De to siste etappene er lagring og tapping. Hovedpoenget med lagring er å la biprodukter brytes ned, samtidig som det dannes mer alkohol. Flitrering vil også komme inn under den siste prosessen.

Celledeling ved Carlsberg
Allerede gjennom bryggeprosessen er det mye realfag som vil være relevant. Blant annet kan man se på hvordan alkohol dannes, eller hvordan enzymene omdanner stivelse til sukker. Et aspekt som kanskje har enda større nytte, er gjær og celledeling. Det var jo nemlig slik at man har trodd at alkoholen ble til på magisk vis. Med andre ord har ølbrygging skjedd ved spontangjæring slik at det ga forskjellige resulater hver gang man brygget. Kvaliteten på øl ble på grunn av dette varierende. Carlsberg bryggeri i Danmark ønsket derfor å forske på gjør og celledeling, og i 1884 klarte professor Emil Chr. Hansen ved Carlsberg bryggeri å isolere en gjærstamme med egnede egenskaper for ølbrygging. Han var den første i verden som klarte dette, og dette har hatt stor betydning for forskning. Blant annet innen fagområder som biologi og kjemi. Det er verdt å merke seg at bryggerilabratoriet fortsatt eksisterer og forsker på ting i verdensklasse.

Det var første del av dette med realfag og øl. Det ble litt mye historie, men det er vel alltid et spennende tema? På skolebesøk slår dette alltid ann! Uansett om de er 16 eller 19 så har de aller fleste et forhold til øl. Og det kommer da også folk innom Ringnes ølsenter også, så noe må det være som trekker folk sammen rundt øl. Når det gjelder skolebesøk så snakker jeg for det meste om munkholm, av den grunn at alkohol og øl ikke alltid er like poulært blant lærere.

Anyways, når jeg får tid skal jeg sette meg ned og skrive litt om skum. Hva er skum? Og hvorfor er skum hvitt? Hvis du lurer på det får du titte innom senere.